Categories
Uncategorized

Knallåpning på Maihaugen : 2014 UCI MTB & Trials World Championships

Knallåpning på Maihaugen
I nasjonalromantiske omgivelser på Maihaugen i Lillehammer dominerte svenskene prologen på VMs første dag. Men når det gjaldt som mest var Belgia og Sveits de beste.
Av: Eirik Knutsen

VMs første dag ble en suksess med stor fart og nydelig vær på Maihaugen i Lillehammer. Sprint var øvelsen som tråkket det hele i gang, og med hele verdenseliten på startstreken var det mange nervøse ansikter før start.

Det hele startet med en prolog hvor svenskene virkelig fikk vist hvorfor de var her. Jenny Rissveds var førstemann ut fra start og satte lista høyt. Tiden hennes sto og ingen kunne tukte den svenske jenta. På herresiden var belgiske Fabrice Mels bestemann, tett fulgt av svenskene Matthias Wengelin og Emil Lindgren.

Gull til Belgia
Belgieren Fabrice Mels viste styrke gjennom hele dagen, og med seier i prologen og god kjøring i de innledene finalerundene var Mels klar for finalen.

– Jeg fikk en dårlig start på finalen og fikk en luke til de andre etter at Daniel Federspiel veltet. Jeg måtte jobbe hardt for å ta inn det tapte, og fikk etterhvert tak på hjulet til Lindgren, forklarer 22-åringen.
I siste sving, kun få meter fra oppløpet kjører svenske Lindgren inn i franskmannen Kevin Miquel, som hadde vunnet alle de innledene finalerundene og ledet finalen helt fra start.

– Jeg så de kræsje inn i hverandre og oppløpet var plutselig helt åpent og det var bare for meg å spurte i mål og strekke hendene over hode, sier en fornøyd verdensmester, som innrømmer at han var heldig som tok seieren

Sveitsisk dominans blant damene

Kun slått av Jenny Rissveds, kapret de sveitsiske jentene tre av de fire første plassene på prologen. Kathrin Strinemann havnet på tredjeplass og var også den jenta som skulle få ikle seg den regnbuefargete verdensmestertrøya til slutt.

Når jeg var en liten jente, sa jeg til mamma at jeg ville bli verdensmester, og nå er jeg det. Det er en drøm som går i oppfyllelse og dette er den beste dagen i livet mitt, sier den nybakte verdensmesteren Kathrin Strinemann.

Ifølge det sveitsiske landslagsapparatet har var Strinemanns gullmedalje og hennes landsmann Linda Indergand sølvmedalje, medalje nummer 104 og 105 for det sveitsiske landslaget. Indergand var storfornøyd med venninens gull og var ikke bitter over at gullet glapp.

– Jeg er veldig fornøyd med sølv, det er perfekt for meg og jeg unner Kathrin gullet, sier en storfornøyd sølvmedaljør.

Tre nordmenn til start

Med tre nordmenn til start var de norske medaljesjangsene begrenset. Likevel klarte alle de norske utøverne å kvalifisere seg til de innledene rundene. Vårt største medaljehåp, Ingvild Bøe Jacobsen leverte varene og kom seg helt til finalen.

– Mitt eneste mål var å komme til finalen på hjemmebane. Jeg hadde ingen forhåpninger om medalje, men at jeg klarer å sloss meg til bronse er jeg utrolig fornøyd med, sier en smørblid Halden-jente, som allerede har smykket seg med bronse rundt halsen.
Bøe Jacobsen åpent dermed medaljekontoen for Norge, og sier at hun ikke kunne hatt en bedre start på verdensmesterskapet.

Skuffet

Mest skuffet var kanskje svenskenes største medaljehåp på kvinnesiden, Jenny Rissveds. Rissveds var overlegen på prologen, og kom seg selvsikkert videre til finalen fra alle kvalifiseringsrundene. Men når det gjaldt som mest var den svenske jenta uheldig. På vei inn i første bakke lå Rissveds som nummer to bak Bøe Jacobsen. På toppen av bakken ble Rissveds hindret av nordmannen som ble stående å spinne på røttene som stakk opp av jorden og begge stoppet opp. Dette resulterte i at de to resterende i finalen fikk en stor luke bak til Rissveds som jobbet knallhardt for å ta inn det tapte.

Luken ble mindre, men problemene ville ingen ende ta for svensken. I siste sving før oppløpet holdt Rissveds stor fart og klarte ikke styre unna Bøe Jacobsen som hadde valgt en annen linje i svingen. De to kræsjer inn i hverandre og med normannen raskt tilbake på setet måtte Jenny Rissveds se medaljesjansene ryke.

Etter målgang var en tydlig preget Rissveds å finne i lagteltet omkranset av familie og venner. Tårene rant, og Rissveds ønsket ikke å snakke med media.